Men hvor er Julefølelsen? Kan helt ærlig si at den forsvinner mer og mer for hvert år, og denne gangen valgte den bare å ikke komme. På mandagen skulle jeg egentlig på afterski party med Ingeborg, Persen og slikt, men grunnet noe teknisk feil så måtte det utsettes. Vi satt da heller hjemme hos meg og så på det beskjedent antallet fire, fire filmer på en kveld. Var ganske koselig, bortsett fra at 7-8 personer lager ganske mye varme, og utenfor var det ganske kaldt, så vinduet gikk opp og igjen.
Men nå går vi tilbake til spørsmålet: Hvor er Julefølelsen? Vi har litt tradisjoner her i familien, riktig nok begynner de ikke før to dager før jul, men det er deilig å ha faste ting å glede seg til.
- På 22. så går jeg og pappa ut og kjøper juletre. Det eneste catchen med å kjøpe så sent er at det er veldig få trær som fortsatt er fine, men jeg har skilZ i juletrær. Sier seg selv at vi alltid får det beste treet Shell har å by på:) Ekte 135tre!! Haha.
- På lille Julaften spiser vi fire lunsj på Grand. Dødskoselig og gleder meg alltid til å spise smørbrød. Henrik måå alltid ha Grand Kakao og Grand Burger... Standard.
- På selveste Julaften så står vi opp DØDS tidlig, kanskje klokken halv 10 eller noe. Og så ser vi på Polarekspressen. Etter det er det kjerka og resten av tingene man gjør den 24:)
Som du kanskje fant ut selv, så har vi vært å spist på Grand i dag. Henrik fikk sin kakao og burger, og jeg fikk rekene mine. Rett før det så shoppet jeg og mamma i Bogstadveien. Vi fikk begge to kjoler hver som skal brukes på nyttårs aften og juleaften. Etter at vi hadde betalt regningen og gått så bestemte plutselig pappa seg for at vi skulle gå på Aker brygge på juletorget. Det er ikke så langt ned dit, men rakk å bli dødskald på veien, ikke gunstig når man er så syk fra før av. Så dro vi på Smart Club, hvor jeg spilte litt Ukulele og fikk Shiaitsu masasje. Jeg kom hjem og vasket gulvet som jeg hadde lovet mamma og satt meg ned for å se på tv. Logget på dataen og nøt livet. Bladde opp på VG.no og scrollet litt ned.
Der så jeg rett inn i øynene til Watan.
Det var da jeg kom på hvor fort alt har gått. Hele dette siste halvåret, og spesielt rett før jul med masse stress og tentamen og blablabla. Hadde ikke jeg vært på Stad i to uker, ja da vet jeg ikke om jeg hadde klart hverdagen. Å se det bildet av Watan, uten selv å oppsøke det, satt meg litt tilbake. Det halve minuttet jeg bare sto og stirret fikk jeg tenkt over det som har skjedd siden sommerferien, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg fikk flashbacks tilbake til turnè og de triste SMSene som plutselig tikket inn. Husket plutselig den dødstriste nyheten jeg fikk av Ingeborg i høst og hvor mye jeg har savnet Elin dette siste året.
Og plutselig tenkte jeg på hvor mye bra jeg også har hatt det. Vennene mine er der for meg, jeg har en helt fantastisk fet klasse som jeg gleder meg til å se hver dag.
Og Mirrors Edge.
Men nå går vi tilbake til spørsmålet: Hvor er Julefølelsen? Vi har litt tradisjoner her i familien, riktig nok begynner de ikke før to dager før jul, men det er deilig å ha faste ting å glede seg til.
- På 22. så går jeg og pappa ut og kjøper juletre. Det eneste catchen med å kjøpe så sent er at det er veldig få trær som fortsatt er fine, men jeg har skilZ i juletrær. Sier seg selv at vi alltid får det beste treet Shell har å by på:) Ekte 135tre!! Haha.
- På lille Julaften spiser vi fire lunsj på Grand. Dødskoselig og gleder meg alltid til å spise smørbrød. Henrik måå alltid ha Grand Kakao og Grand Burger... Standard.
- På selveste Julaften så står vi opp DØDS tidlig, kanskje klokken halv 10 eller noe. Og så ser vi på Polarekspressen. Etter det er det kjerka og resten av tingene man gjør den 24:)
Som du kanskje fant ut selv, så har vi vært å spist på Grand i dag. Henrik fikk sin kakao og burger, og jeg fikk rekene mine. Rett før det så shoppet jeg og mamma i Bogstadveien. Vi fikk begge to kjoler hver som skal brukes på nyttårs aften og juleaften. Etter at vi hadde betalt regningen og gått så bestemte plutselig pappa seg for at vi skulle gå på Aker brygge på juletorget. Det er ikke så langt ned dit, men rakk å bli dødskald på veien, ikke gunstig når man er så syk fra før av. Så dro vi på Smart Club, hvor jeg spilte litt Ukulele og fikk Shiaitsu masasje. Jeg kom hjem og vasket gulvet som jeg hadde lovet mamma og satt meg ned for å se på tv. Logget på dataen og nøt livet. Bladde opp på VG.no og scrollet litt ned.
Der så jeg rett inn i øynene til Watan.
Det var da jeg kom på hvor fort alt har gått. Hele dette siste halvåret, og spesielt rett før jul med masse stress og tentamen og blablabla. Hadde ikke jeg vært på Stad i to uker, ja da vet jeg ikke om jeg hadde klart hverdagen. Å se det bildet av Watan, uten selv å oppsøke det, satt meg litt tilbake. Det halve minuttet jeg bare sto og stirret fikk jeg tenkt over det som har skjedd siden sommerferien, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg fikk flashbacks tilbake til turnè og de triste SMSene som plutselig tikket inn. Husket plutselig den dødstriste nyheten jeg fikk av Ingeborg i høst og hvor mye jeg har savnet Elin dette siste året.
Og plutselig tenkte jeg på hvor mye bra jeg også har hatt det. Vennene mine er der for meg, jeg har en helt fantastisk fet klasse som jeg gleder meg til å se hver dag.
Og Mirrors Edge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar