Utrolig hva som kan gjøre en dag bra og dårlig.
Til Henriks store irritasjon så klarte jeg å sovne halv ti på torsdag, dette gjorde meg god og utvilt fredag morgen da vekkeradioen min skrudde seg på 5:45. "Dette blir en bra dag" var det eneste jeg klarte å tenke til meg selv da jeg hørte at det var jo selveste Ronny som informerte at det var Grisetidlig, jeg hørte på P3. Dagen ble enda bedre da Ingrid Olava sang "her kommer vintern". Den sangen minner meg om den fantastiske høstferien jeg hadde på Stad hvor jeg oppdaget meg selv og hvordan jeg ville leve livet mitt.
Senere på dagen ble det utlevert verdens diggeste revygensere til Rosenvilderevyen :Evig din-until stress do us part. Disse genserne hadde jeg gledet meg til i en måned nå og det var deilig å vite at nå har endelig revytiden begynt for fullt.
Jeg merket hvor salig Julie ble på kvelden, etter at vi hadde først stakket og så rullet inn alle pallene som Valler hadde kastet i en haug, for så å dra tjukkasen oppå for å drikke øl. Dette hadde hun jobbet for i lang tid, bare det å chille på pallene med en halvliter i hånda imens vi hører på digg musikk.
Senere, etter å ha sørget for at Einar fikk ropt på elgen og hatt så utrooolig dårlig samvittighet(?!) dro vi hjem, bare for å finne ut at siste buss gikk for en halvtime siden. Petter Sundet stiller alltid opp, så jeg kom meg hjem i et tiden, klar for intens kostymejobbing nestedag.
NEIDA, selveste Valentinsdag, etter å ha blitt ditcha av daten for en fjelltur. Hvem våknet med intense kramper i magen? Det gjorde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Revy ble ditchet litt til senere på kvelden. Jeg lever nemlig etter "Bedre med helgjort og litt senere, enn en halvhjertet og krampefull arbeidsøkt".. Du skjønner.
Men etter at mamma hadde kommet hjem med påskeegg til meg fikk jeg melding av Henrik som sa det at jeg måtte sjekke postkassen. Nysgjerrigheten ble for stor, så jeg trosset kulden og løp ut til en mystisk pakke hvor det sto "Helle" over hele greia. Jeg mistenkte den var til meg.
Jeg snek den opp på rommet, uten noen "hva har du for noe deeeraaaa?" fra mamma og reiv opp teipen. Først fikk jeg lættis, for i god gammel "Tatt av vinden" stil så luktet det parfyme fra lang vei av boksen! Inni så var det masse rødt godteri og en mixtape cd til meg..
Dagen min ble bra igjen.
Senere skal jeg kanskje dra til skolen for å blidgjøre noen sjeler som jeg overså i dag og for å le av Einar.
Ja, å.. Det er longshot etter ferske mobilpix. Nødutløsningen (hah, revyhumor) er borte.. Men i mellomtiden kan jeg jo sikkert bla opp noe morsomt innerst fra det hemmeligste.
Til Henriks store irritasjon så klarte jeg å sovne halv ti på torsdag, dette gjorde meg god og utvilt fredag morgen da vekkeradioen min skrudde seg på 5:45. "Dette blir en bra dag" var det eneste jeg klarte å tenke til meg selv da jeg hørte at det var jo selveste Ronny som informerte at det var Grisetidlig, jeg hørte på P3. Dagen ble enda bedre da Ingrid Olava sang "her kommer vintern". Den sangen minner meg om den fantastiske høstferien jeg hadde på Stad hvor jeg oppdaget meg selv og hvordan jeg ville leve livet mitt.
Senere på dagen ble det utlevert verdens diggeste revygensere til Rosenvilderevyen :Evig din-until stress do us part. Disse genserne hadde jeg gledet meg til i en måned nå og det var deilig å vite at nå har endelig revytiden begynt for fullt.
Jeg merket hvor salig Julie ble på kvelden, etter at vi hadde først stakket og så rullet inn alle pallene som Valler hadde kastet i en haug, for så å dra tjukkasen oppå for å drikke øl. Dette hadde hun jobbet for i lang tid, bare det å chille på pallene med en halvliter i hånda imens vi hører på digg musikk.
Senere, etter å ha sørget for at Einar fikk ropt på elgen og hatt så utrooolig dårlig samvittighet(?!) dro vi hjem, bare for å finne ut at siste buss gikk for en halvtime siden. Petter Sundet stiller alltid opp, så jeg kom meg hjem i et tiden, klar for intens kostymejobbing nestedag.
NEIDA, selveste Valentinsdag, etter å ha blitt ditcha av daten for en fjelltur. Hvem våknet med intense kramper i magen? Det gjorde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Revy ble ditchet litt til senere på kvelden. Jeg lever nemlig etter "Bedre med helgjort og litt senere, enn en halvhjertet og krampefull arbeidsøkt".. Du skjønner.
Men etter at mamma hadde kommet hjem med påskeegg til meg fikk jeg melding av Henrik som sa det at jeg måtte sjekke postkassen. Nysgjerrigheten ble for stor, så jeg trosset kulden og løp ut til en mystisk pakke hvor det sto "Helle" over hele greia. Jeg mistenkte den var til meg.
Jeg snek den opp på rommet, uten noen "hva har du for noe deeeraaaa?" fra mamma og reiv opp teipen. Først fikk jeg lættis, for i god gammel "Tatt av vinden" stil så luktet det parfyme fra lang vei av boksen! Inni så var det masse rødt godteri og en mixtape cd til meg..
Dagen min ble bra igjen.
Senere skal jeg kanskje dra til skolen for å blidgjøre noen sjeler som jeg overså i dag og for å le av Einar.
Ja, å.. Det er longshot etter ferske mobilpix. Nødutløsningen (hah, revyhumor) er borte.. Men i mellomtiden kan jeg jo sikkert bla opp noe morsomt innerst fra det hemmeligste.
Okei, kanskje ikke innerste hemmeligste, men jeg var sliten etter jobb en dag i fjor. Dette bildet viste jeg i går for å si til mamma at jeg trengte litt mer kjærlighet... Jeg fikk jo påskeegg i dag, så tror det funket:)
